Château de Bois-Brinçon
Når den nye generasjonen tar over vingården etter sine foreldre, har det de siste tyve årene nærmest vært en regel uten unntak at det legges om til grønnere drift, en omlegging mot mer naturvennlig dyrking og mer naturlige viner. På vårt første besøk hos Bois-Brinçon forklarte sønnene Léandre og Matisse at de ville gjøre ting litt annerledes enn faren; de ville lage litt mindre naturvin og fokusere mer på å lage terroirvin. Isolert sett er jo det utsagnet ganske gøyalt, men snarere enn å være et foreldredrap, forteller det vel aller mest om hvor langt Château de Bois-Brinçon har kommet i sin utvikling. Eiendommen har vært biodynamisk drevet i snart tyve år, far Xavier har laget naturvin - det nytter ikke å utvikle den retningen videre. Hvis man tar til seg den erkjennelsen, og legger til at eiendommen besitter vinmarker i tre distinkte terroir, er det lett å forstå at den nye generasjonen ser utvikling gjennom en tydeliggjøring av deres eksepsjonelle terroir, snarere enn en videre dreining mot mindre intervensjonistisk vinmaking. Sistnevnte har kommet til sin ende.
Château de Bois-Brinçon er en eiendom beliggende i kommunen Blaison-Saint-Sulpice en halvtimes kjøretur sørøst for Angers og fem-seks kilometer øst for Brissac. For de innvidde vil denne stedsangivelsen gi noen tydelige forventninger til vinstil. Brissac er omtrent der hvor grensen går mellom Anjou Noir i vest, altså skiferterroir, og Anjou Blanc østover, hvor berggrunnen i all hovedsak stammer fra kritt-tiden, en periode hvor området var del av den grunne sjøen vi i dag kaller Parisbekkenet, et fossilt basseng. På hovedsetet til Ch. Bois-Brinçon befinner vi oss altså på kalksteinsterroir. Det betyr ikke, som vi skal se, at vinmarksgeologien i porteføljen er uniform.
Familien Cailleau har drevet Bois-Brinçon siden 1800-tallet, og det er i dag sjette generasjon som har begynt å overta driften, i form av brødrene Léandre og Matisse. For å gjøre det klart med en gang; de har overtatt en eksemplarisk eiendom. Far Xavier og mor Géraldine har siden 90-tallet løftet eiendommen til stadig nye høyder. Xavier startet med 8 hektar og tok gradvis over vinmarker som var utleid til det lokale kooperativet, til de nådde 25 hektar på det meste. På 00-tallet la de om til biodynamisk drift, de kjøpte inn kyr av rasen Highland Cattle for å kunne lage sin egen kompost og urtetepreparater ble tatt i bruk for å styrke plantens immunforsvar. Siden målet her alltid har vært å lage best mulig vin fra lave avlinger, har Xavier heller aldri vært bekymret for at plantene skulle bli for lavtytende. Den nye generasjonen har derfor blitt begunstiget med en stor andel gamle vinstokker og høy snittalder, selv om en delvis omplanting under Xaviers tid til Chenin Blanc fra Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc har redusert snittalderen noe. Den røde toppvinen Clos Bertin kommer fra vinstokker nærmere 100 år gamle, og det samme gjør Pineau d'Aunis-cuvéen Garance.
Sønnene Léandre og Matisse trenger altså ikke å sette i gang en revolusjon. Grepene de har gjort så langt er å kvitte seg med noen av de mindre interessante rødvinsmarkene, blant annet for å få en riktigere balanse mellom gule og blå druer på eiendommen. Vinmarksarealet er redusert til rett i overkant av 20 hektar, med omtrent like mye hvitt som rødt, og en lett forenkling av antall cuvéer vll ytterligere tydeliggjøre eiendommens terroirstrategi.
Selv om eiendommen ligger i Anjou Blanc, er Cailleauene nemlig så heldige at de råder over flere distinkt ulike jordsmonn. Cabernetene dyrkes på en eller annen form for leire over kalkstein, men med variasjoner av sandstein og bløtdyrfossiler. Gamay og Pineau d'Aunis dyrkes derimot på svampsandsteinsjordsmonn, over respektivt kalkholdig leire og dyp kritt. De tre chenin blancene er alle distinkte, den eponyme Terre de Grès stammer fra et svampsandsteinsjordsmonn over kritt; Clos de Cosses fra fossilholdig mergel og Les Saules de Montbenault fra det vulkanske jordsmonnet rhyollite. Sistnevnte er en liten parsell på rett i underkant av 1 hektar i det som kanskje er det beste terroiret i Anjou Noir. Vinene er distinkt forskjellige. Terre de Grès er aromatisk fruktig og krydret; Clos des Cosses er fyldig og syrlig og Les Saules de Montbenault er ufruktig, konsentrert og teksturell. Hvis man vil utforske Loires ulike Chenin Blanc-terroir, finnes det knapt bedre sted å lete enn hos Ch. Bois-Brinçon.
