Ferme de la Sansonnière
Etter noen lange dager i Loire, som inkluderte besøk hos flere av områdets beste produsenter, skulle vi for første gang innom Martial Angeli for å smake de nyeste vinene til Ferme de la Sansonnière. Etter en kort tur i vinmarken for å vise hvor alt lå og hvordan de jobbet på eiendommen, smakte vi 2023-vinene i kjelleren, et par måneder etter tapping. 2023 var en vanskelig årgang i området og selv om mange produsenter har laget veldig gode viner ved nitid sortering av druematerialet, er det en årgang som jevnt over mangler konsentrasjonen og nerven til de to foregående årene. Siden det var mye druer i årgangen, var druene ikke modne da været ble dårlig rundt innhøsting og råte og eddik begynte å spre seg i vinmarken. Produsenter måtte derfor i stor grad plukke noe tidligere enn ønsket, samtidig som ekstrem varme tidligere i sesongen allerede hadde produsert en lavsyreårgang. Årgangen er derfor preget av både suboptimal modenhet, lite fasthet og moderate syreverdier. Kun de aller beste terroirene i Savennières produserte kvalitet på nivå med de to foregående årene, og selv de var bløtere enn vanlig. Martial skjenket først La Lune 2023. Og vi ble fylt med sjokk og undring. Det var en perfekt vin, en perfekt Chenin Blanc - moden frukt, ikke syrefattig, full av nerve, fast og lang. En komplett vin, i en fullstendig ukomplett årgang. Deretter ble vi servert enkeltvinmarksvinene.
Ferme de la Sansonnière er en eiendom beliggende ved åsryggene til appellasjonen Bonnezeaux i Loire, en halvtimes kjøretur sør for Angers. Eiendommen ble anskaffet av Mark Angeli i 1990, og selv om han fortsatt er involvert, er det sønnen Martial som nå tar de endelige avgjørelsene.
Som de innvidde vet, er Bonnezeaux en søtvinsappellasjon. Den består av tre skråninger som ligger nedenfor platået mellom grendene Bonnezeaux og Petit Bonnezeaux mot elven Layon, fra øst til vest: Fesles, Montagne og Beauregard. Angelienes vinmarker ligger i all hovedsak i den sørligste delen av Montagne, med Chenin Blanc beplantet i skråningene med jordsmonn av sandstein og skifer og Grolleau i sine ulike varianter på de flatere delene av eiendommen med elvesedimentert sandholdig jordsmonn. Selv om Layon ikke er så langt unna, er det større avstander enn det er mellom Layon og Quarts de Chaume, som også ligger brattere på elven, så Bonnezeaux har tradisjonelt vært en mindre søt vin enn førstnevnte på grunn av mindre botrytisinnflytelse. Nå skal det sies at Mark, som hans kollega Richard Leroy, hadde som utgangspunkt å lage søtviner fra terroiret sitt, så Ferme de la Sansonnière-vinmarkene ligger i henget nærmest Layon, det beste terroiret for botrytiserte søtviner. Mens søtviner i verdensklasse var den opprinnelige ambisjonen, og selv om det har vært laget en del halvsøte viner på eiendommen omtrent helt frem til Martial tok over, er det nå tørre viner som lages i disse vinmarkene.
Ferme de la Sansonnière er, som navnet indikerer, noe mer enn bare en vingård. Vin er kanskje geskjeften som gir inntekter til gården, men Sansonnière er en polykultur. Den bokstavelige betydningen av det begrepet er at det dyrkes andre vekster enn druer her, som korn; epler; oliven; solsikke, og det er også husdyr som gir både mat og gjødsel. Sansonnière kan imidlertid forstås i en mer overført betydning av polykultur. Mark har nemlig vært mentor og inspirasjonskilde til det meste av Anjous nye vintalent, før de kunne krype og gå. Bernaudeau, Hodgson og Ch. de Bonnezeaux er blant produsentene som skylder sin eksistens og status til opphold hos Mark. Ja, selv Richard Leroy ble inspirert av en tørr Chenin 1998 fra Ferme de la Sansonnière til å starte eksperimentene med tørre hvitviner fra Montbenault-åsen. Hvis det finnes et arnested for det som nå er Frankrikes mest progressive hvitvinsregion, så er det her, hos Ferme de la Sansonnière.
Med en så innflytelsesrik far, er det åpenbare spørsmålet som melder seg hvordan sønnen Martial skal kunne sette sitt preg på eiendommen videre. Hvordan kan man utvikle noe som allerede er så fint? Hvordan kan man forbedre noe som er laget av en av de fremste pionerene av stedegen vin fra Anjou Noir. Svaret er at det klarer han veldig fint. Da vi snakket med Martial på eiendommen, var han overraskende åpenhjertig om kommunikasjonsutfordringen som oppstår når en vin med et definert opphav og navn varierer i sødmegrad fra år til år. Og selv om han selv satte pris på de halvtørre vinene produsert på eiendommen i botrytis-år, hadde han bestemt seg for å gå bort fra dem. Får å få til det, har han gjort noen små endringer i vitikultur. Inspirert av noen venner i Burgund, støttes nå vinplantene av enkeltstokker, "aux échalas", som mer naturlig regulerer sevjens bevegelse og som begrenser antall klaser som produseres. Avkastningen er kuttet fra 35 hl/ha til maks 30 hl/ha, med det resultat at druene modner tidligere, og hjulpet av tidligere blomstring og tidligere modning, kan Martial nå plukke helt uten botrytis. Vinifikasjonen er som før, spontanfermentering, modning på ulike beholdere, hovedsaklig gamle fat. Modning er utvidet til minst 24 måneder for enkeltvinmarksvinene. Martial har dessuten kvittet seg med en god del røde druer gjennom overpoding, slik at han nå kun har Grolleau Noir, som han uansett stort sett blander med Grolleau Blanc.
Det lages én rosévin, to rødviner og en hvitvin på Grolleau. Hovedcuvéen for Chenin Blanc er La Lune, som er fra de yngre plantene fra de ulike markene i Montagne, og så lages det enkeltvinmarksviner fra Blanderies; Fouchardes; Côteau du Houet og La Lune Noire. Eiendommen er på kun 6-7 ha, så tilgjengeligheten er lav, og vinene er derfor kun tilgjengelige for horeca (vår 2026), men vi håper å kunne tilby noe som spesialbestilling fra og med kommende allokasjonsfordeling (høst 2026).