Hervé Souhaut
I skrivende stund er det tyve år siden jeg første gang kom i kontakt med vinene til Hervé Souhaut. Jeg skriver "kom i kontakt med" i stedet for "smakte" eller "drakk" ettersom vinene fortjener en ærbødighet som de to sistnevnte ikke helt klarer å formidle. Vinene til Hervé er som gamle venner som jeg alltid gledes over å treffe igjen. Trender har kommet og trender har gått disse tyve årene, også i eget vinskap, men Hervés Souteronne og Sainte-Épine har alltid vært der. Der annen erketypisk Syrah kan bli mørk og fast og lagringskrevende, er Hervés viner relativt lyse, luftige og ekstroverte. Det er viner som det er vanskelig å bli lei av; de kombinerer det dønn seriøse og erketypiske med en enorm drikkeglede. Det er en uslåelig kombinasjon.
Domaine Romaneaux-Destezet/Hervé Souhaut ble etablert på tidlig 90-tall av Hervé og hans kone Béatrice med utgangspunkt i vinmarker eid av hennes familie. Selve eiendommen, eller domainet, befinner seg i Arlebosc oppi det som heter Doux-dalen, hvor Doux er en av Rhônes bielver. Herfra lages det tre viner, hvor alle tappes som Vin de France, på henholdsvis Syrah, Gamay og en blandavin av Viognier og Roussanne. Vinmarkene ligger på 400-450 meter over havet, og plantet på jordsmonn av leire og sand over granitt. Dette er et kjølig klima og druene, selv Viognier, modner på moderate sukkerverdier. Resten av vinmarkene til Souhaut befinner seg i St. Joseph, nærmere bestemt i sør-sørøstvendte skråninger over landsbyen St. Jean de Muzols, hvor Hervé har en plott med hundre år gamle vinstokker i Sainte-Épine, en parsell kalt Clos des Cessieux med ca 40 år gamle stokker og en halv hektar med nokså nyplantet Roussanne som går til cuvéen L'Étrati.
Souhauts dyrking følger økologiske og enkelte biodynamiske prinsipper, selv om han har aldri søkt sertifisering, og vinene lages med minimal intervensjon. Druene starter i gjæringskaret, trekar eller små ståltanker, med hele klaser for en forsiktig semi-karbonmaserasjon som varer en drøy uke. Deretter slippes mer jus ut av druene med forsiktig neddytting av fermentasjonshatten (fr. pigeage), før druene til slutt presses, og vinen fullfører gjæring uten skall på annenhåndsfat og påfølgende modning i 9-10 måneder for naturlig klaring og mikrobiell stabilisering, før tapping med en liten dose sulfitt. Det er ikke noe hokus-pokus, ikke så veldig mye å snakke om, Hervés tilnærming handler kun om å ta vare på de kvalitetene som kyndig dyrking og gamle vinstokker gir ham.
Poenget med gamle vinstokker er imidlertid viktig, ikke minst fordi gamle stokker modifiserer store årgangssvingninger og motvirker økte temperaturer. Nord-Rhône er fortsatt et område med betydelige mengder nedbør. I en tiårsperiode ligger snittet på +- 900 mm i året, og det har ikke forandret seg noe særlig siden 60-tallet. Nedbørsmengdene er stabile. Det som har endret seg er temperaturene, mens 60 og 70-tallet hadde et makstemperatursnitt på 17,5 grader, nærmer snittet seg 20 grader i siste tiårsperiode. Det betyr mer fordampning og mindre tilgang på overflatevann. I tørre årganger, som 2022, 2019, 2009 og 2005, er det viktig at røttene kan hente vann fra berggrunnen. Samtidig er værmønsteret i regionen nokså uforutsigbart. Når det regner, så kan det virkelig regne. Da er det en fordel å ha vinmarker i bratte skråninger med lite toppjord på drenerende granitt hvor overflødig vann ikke blir liggende for lenge. Dette er grunnen til at Hervé kan lage vin som av og til virker upåvirket av årgangsvariasjoner. Selv i den ekstremt tørre og varme årgang 2022 er hans St. Joseph Sainte-Epine energisk, livlig og leskende med moderate 12 % alkohol. Akkurat som den var i den kjølige og regnfulle årgang 2021. Og dét er vel kanskje definisjonen på et virkelig godt terroir: et område hvor det selv under vanskelige årgangsforhold kan produseres fantastisk vin, ikke minst når vindyrkeren vet hva han driver med.