Francis Boulard et fille

Av og til er det vanskelig å skrive en god intro. Det vi ønsker å få til, er å fange essensen av det vinbonden vår gjør og er med noen få ord og setninger. Karakteren deres skal blottstilles i et øyeblikks pregnans. For Francis Boulard et fille, slet jeg. Skulle jeg legge vekt på den rebelske og gitarspillende Francis, som nå er pensjonert, eller hans veldig skikkelige datter Delphine som overtok helt i 2017? Skulle jeg vise hvordan arvede verdier kan få helt ulike uttrykk, dikotomien mellom kunsten og jordbruket, Francis sønn som lager kunst av ikke-eksisterende Domaine Romanée-Conti årganger kontra Francis datter som lager vin av Chardonnay-druer? Jeg slet. Så jeg spurte, for inspirasjon, min store kjærlighet, som er hjemme i mammapermisjon, om det første hun tenkte på når jeg sa Francis Boulard, champagne. "Nam, nam", svarte hun.

Boulard arbeid i vinmark med hest
Ploging med hest i vinmarken. Foto: Studio Amarante

I 2010 ble det lille og tradisjonsrike champagne-huset Raymond Boulard splittet på tre familiemedlemmer. Francis ønsket å dra huset videre i en økologisk retning, men opplevde motstand fra de to andre eierne. De ble enige om å dra hver til sitt. Det ble starten på Francis Boulard et fille, et domaine på 3,5 ha med vinmarker i Cormicy i Massif St. Thierry nord for Reims, i Grand Cru Mailly og i Paradis i Vallée de la Marne.

Det er i Cormicy i Massif St. Thierry at Boulard-familien har sitt vinøse arnested. Cormicy er den nordligste landsbyen som produserer Champagne og befinner seg utenfor de fire store områdene - Vallée de la Marne, Montagne de Reims, Côte de Blancs inkludert Sézanne, og Côte de Bar. Foreningen for champagne-husene (UMC) opererer riktignok med Massif St. Thierry som et underområde av Montagne de Reims, og det blir gjerne kalt Petite Montagne de Reims, i motsetning til Grande Montagne de Reims som er området rundt selve regionalparken, men jordsmonnet er annerledes. Mens jordsmonnet i Grande Montagne hovedsaklig er kalkholdig leire over dypereliggende kritt, er det i Massif St. Thierry mer variert toppjord - leire, sand, sandstein og lavere konsentrasjon av kritt. Vinstil og -kvalitet herfra er derfor mer variert og mindre oversiktlig enn i Grande Montagne. Pinot Meunier er den viktigste druen.

Boulards vinmarker i Cormicy befinner seg imidlertid på mellomlag og undergrunn med stor andel kvarts (silika) og kalk, og derfor velegnet til Chardonnay og Pinot Noir, som er grunnlaget for deres enkeltvinmarks - og solera-cuvéer. Pinot Meunieren deres kommer i all hovedsak fra vinmarker i Vallée de la Marne og brukes som base for deres standard-champagne, Les Murgiers.

Så er det viktig å skyte inn at standarden til F. Boulard et fille er ganske så høy. Alle vinmarkene er økologisk dyrket og sertifisert. Det brukes biodynamiske prinsipper på alle vinamarkene og Les Rachais og Le Murtet i Cormicy dyrkes biodynamisk. Vinmarkene pløyes med hest for å redusere jordkomprimering, nye beplantninger baseres i hovedsak på massal seleksjon, som vil si at nye beplantninger skjer med skudd fra de beste plantene, og beskjæringen gjøres kort for å holde avlingene nede og unngå behov for avlingsreduserende tiltak i vekstsesongen (grønnhøsting).

I kjelleren gjøres alle fermentasjoner i fat med stedegen gjær, batonnage utføres regelmessig hver tiende-fjortende dag (på fruktdager i den biodynamiske kalenderen) og basevinen modner på fat inntil annengangsgjæring på flaske initieres på senvåren etter innhøsting. Basevinene klares ikke og toppcuvéene gjennomgår heller ikke filtrering. På flaske får vinene god tid på berme, ca 30 måneder for Les Murgiers, 48 måneder for Blanc de Blancs, 90 måneder for Les Rachais og 70 måneder for Petraea, deres evige reserve som modnes i store eikefat (foudre) og tilføres 25 % ny vin årlig. Petraea ble for øvrig startet på ny i 2012 for å muliggjøre økologisk sertifisering, og utgaven vi starter å selge våren 2021 er 2012-årgang med tilførsel av 2013. Kvaliteten på druene som høstes hos Boulard, og det prikkfrie arbeidet i kjelleren, gjør at det er unødvendig å dosere vinene og de er derfor enten å få som brut nature eller som extra brut, og da med kun et par gram sukker per liter. Av samme grunn, og pga den konserverende effekten av trykk, er vinene også svært moderat svovlet.

Resultatet av dette arbeidet er komplekse, energiske og svært vinøse champagner. Eller "nam, nam", med andre ord.